Fredag 22.juli

Et par dager har gått siden terroren i Oslo og på Utøya. Situasjonen ble mer og mer absurd etterhvert som informasjonen strømmet på. Fredag kveld var det en mann som sa at han hadde talt opp 35 døde ungdommer på stranda. Jeg trakk pusten i sjokk, for det kunne ikke være sant. Ikke så mange! Desverre våknet jeg opp til noe verre enn det jeg forlot natt til lørdag. Over natten hadde de funnet 85 drepte på Utøya, og i tillegg publiserte alle aviser fullt navn og bilde på den pågripede. Jeg fikk, og har fortsatt, en forferdelig avsmak for dette. Gjerningsmannen får akkurat den oppmerksomheten han vil ha, men ikke fortjener. Og har ikke familie og hans bekjente rett på å bli skjermet for dette?

Jeg satt og så på hele gudstjenesten på tv i dag. Dette er noe jeg aldri gjør. Jens Stoltenberg nevnte to navn. Det var sterkt å høre konkrete navn på de avdøde. I morgen kommer til å bli en absolutt blåmandag.

Regn har aldri kommet mer passende enn disse dagene

La belle journée

- Fri-helg
- Fleet Foxes "live" fra Blogotheque.net
- Huset for meg selv

Livet er herlig, kan det bli bedre?

Min fremtidige kjæreste ser forresten sånn ut:

les amours imaginaires

Jeg syndet litt og lastet ned denne kanadiske filmen fra piratebay, fordi jeg ikke fant den via lovlige medier.

Filmen handler om vennene Marie og Francis som treffer Nicolas, en fyr som ser ut som en gresk gud av en hipster med halvlange krøller. Marie og Francis oppdager ganske fort at de begge er interessert i Nicolas, og konkurrerer om oppmerksomheten hans. Dette er ganske morsomt og litt trist og se, for de er voksne mennesker, som prøver å oppføre seg som voksne mennesker, men egentlig er de bare barnslige. Jeg endte med å tenke at Marie og Francis egentlig er skapt for hverandre istedenfor at Nicolas er  som skapt for dem, noe de tror så klart. Marie sier faktisk at hun har møtt sin sjelevenn i en alder av 25, mens andre mennesker bruker hele livet på å lete etter den. Men filmen handler ikke egentlig om kjærlighet, kun den overflatiske, den innbilte kjærligheten..

Jeg likte filmen godt, men det visuelle falt mest i smak. Måten kameraet var brukt, lys og ikke minst lyd! Det er en scene nesten helt mot slutten der de Marie og Francis går sammen i regnet. Det eneste du hører er regnet mot paraplyen til Marie og bilene som kjører forbi dem. Vakkert. Filmen er skrevet og regissert av han han som spiller Francis, Xavier Dolan.

Okei, dette var ikke mye til anmeldelse, men jeg anbefaler de som liker fremmedspråklig film å se denne! 

Brain damage

Jeg har klippet håret skulderlangt/ fått ny frisyre, blitt forført av David Lynch, blitt BRAIN FUCKED av David Lynch, og fått et sted å bo i Falmouth!

Enerom, bofellesskap. Kan det bli bedre? antagelig ikke. Alle mine skoleønsker for høsten er oppfylt, nå gjelder det bare å forberede seg så godt som mulig på det som venter meg 20 september. Begynner å føle at denne datoen nærmer seg ganske mye nå..

Forresten gleder jeg meg til Stormenes Tid begynner på Tv2. Tror ikke at denne serien er like bra som Game of Thrones, men den ser underholdende ut. Vi får se!

Jeg har lyst til å røyke forresten..

Diskobar

Your Headlights are on er et band fra Trondheim (studerer på NTNU). De har mange fine tekster og melodier, som får meg til å føle den vanlige vonde/gode følelsen av lengsel og sånt.. den jeg pleier å få av sånn type musikk. Litt rart at jeg likevel hører masse på dette.

overrasket over..

.. at noe som engang var mørkt og møkkete kan bli så lyst og rent
.. at sommeren aldri kommer
.. at jeg føler denne lengselen mot noe jeg ikke helt vet hva er
.. at en blåfarge kan være så fin
.. at jeg kjenner meg så igjen i denne filmen, uten å egentlig ha opplevd noe
   av det..