Noe JEG gleder meg til

Tidligere denne uka gleda jeg meg veldig til fredag 9. kl 16. Nå som det punktet er over for flere timer siden gleder meg meg veldig til å reise nordover til Durham og Edinburgh -  komme bort fra Falmouth/Penryn der værgudene er veldig gavmilde med regnet. Det trenger ikke engang å være skyer på himmelen virker det som. Det er så stille her nå som over halvparten av campus har fått juleferie.

Jeg gleder meg til å se gode venner igjen - folk jeg kan snakke med uten problemer. jeg klarer fortsatt ikke holde en samtale uten å hvertfall tenke meg om et par ganger for å finne riktig ord her. Det er så frustrerende. Jeg gleder meg til å le så hjertelig mye at jeg får vondt i magen - det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg gleder meg faktisk til å komme hjem til mamma og pappa også - men mest av alt å se søsken og tantebarn.


Jeg gleder meg til å se Nanna igjen, selv om det er lenge til - 3-4 mnd faktisk. Og jeg gleder meg til å dra på ferie med henne, noe vi ikke har gjort på mange mange år. Jeg gleder meg til Øyafestivalen - Bon Iver, Bjørk, The war on Drugs etc. Jeg skal ha ukespass!

Gleder meg til å begynne igjen etter jul med nytt semester, nye fag og å kunne velge litt retning selv. Gleder meg til å bli mer kjent med folk på linja og kanskje faktisk henge med de på fritida, noe jeg ikke har gjort så mye av fram til nå. Gleder meg til å flytte fra campus og inn i et hus med folk, helst i Penryn nær pubene og nær skolen sånn at jeg kan fortsette å gå og kanskje skaffe meg en sykkel. jeg er ikke så glad i bussene her, de er alltid forsinka.
Gleder meg også til januar - komme tilbake til Bergen og Åsne, fana og hele "familien" der. Det kommer til å være rart å se at det er andre elever der nå.

Men mest av alt gleder jeg meg til å kunne slappe av, få sove om natta uten å bli vekt av studenter på vei hjem fra en sikkert fantastisk fest, men nei, jeg vil ikke høre om den - jeg skal opp kl 7. Jeg bytter det mot et snødekt Norge i desember.

Når det regner...

...Finner jeg Susanne Sundfør perfekt.

bart og skjegg

På fredag var jeg på pub- konsert med Rebecca på Jacob's Ladder - puben du må gå opp "the stairs of Cirith Ungol" for å komme til. Det lokale og veldig populære bandet Tiger Years spilte fin folk-ish musikk (tumblern dems). Rebecca og jeg hadde jo håpa på litt flere kjentfolk der enn bare oss, men vi kosa oss med å se på alle de skjeggete folka i baren. Vi er veldig enige i at bart og skjegg må til nemlig. Movember skulle vært en helårs-greie! (altså ikke at barten skal gro til uendelige lengder, men at den er der).

Åsne og jeg fortsatte den samtalen dagen etter, og hu foreslo at jeg skulle skaffe meg en trønder isteden. Jeg begynte å google litt da, og fant igrunn ut at det er veldig lite som kan slå denne mannen her, Robin Pecknold:

Det var liksom en bonus at det i tillegg var posta 3 sanger fra soloprosjektet hans White Antilope!

I'm loosing myself (ft. Ed Droste)

Derwentwater stones

Where is my wild rose

Og apropos skjeggete folk med gitar i handa: Bon Iver skal spille på Roskilde neste sommer. Det var da maken til uflaks jeg skulle ha angående preferanser..

Å kjøpe cd etter cover art er noe jeg har begynt med her i Falmouth. Det er igrunn ganske spennende, og det er litt merkelig hvordan jeg treffer blink nesten hver gang. 

Bandet Sun Kil Moon tiltrakk meg med dette fine bildet, i tillegg til at første spor het Ålesund. 

vil forøvrig legge til at Jam er den koseligste platebutikken jeg har vært inni. Akkurat sånn skal min se ut hvis jeg mislykkes med alt annet..

A self portrait

Jeg drikker te, lager to skiver rista brød til frokost. Jeg leser, ser film, leser, forelesning, seminar, leser leser leser. Livet mitt er en jævelig stor rutine, likevel klarer jeg ikke henge med. Jeg klarer ikke stå opp tidlig nok, klarer ikke sove om kvelden. Internett er så uhorvelig mye mer fristende - drømme meg bort i en problemfri hverdag.Jeg føler jeg isolerer meg selv i mitt spinkle forsøk i å få gjort noe, mens jeg lurer på hvordan de andre klarer å være perfekte studenter: både få arbeidet deres gjort i tide, og likevel være hypersosiale om kvelden. Jeg klarer ingen av delene.

Jeg trenger en rutine - Oppi all denne rutinen.

Klikk her for å høre spilleliste for dagen.

I want to cling to Jude Law too!

Jeg lover å skrive et ordentlig innlegg snart, må bare skrive ferdig denne lille oppgaven min først!

1896 - snowball fight

Litt rart å tenke på at når snøen kommer hit til Falmouth (for det gjør den, det lover jeg!) kommer hele samfunnet til å stoppe opp, gå i hvilemodus, i dvale.


Da kan jeg kanskje endelig slappe av.

I'M A TEAM ZISSOU-ER!!!

Jeg er så oppspilt at jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av meg! JEG SKAL FÅ RØD TOPPLUE OG LEITE ETTER JAGUAR-HAIER!

A Falmouth life for me

Etter så godt som 2 uker i England, har jeg nå stort sett slått meg til ro og gjort meg ferdig med innflytningsprosessen. Jeg måtte vente 4 dager før de jeg deler leilighet med dukket opp - det var helt fantastisk at de kom, for hadde jeg vært alene stort lengre hadde jeg antagelig dødd av ensomhet. Må bare si at de alle er fantastiske og vi går veldig godt overens. Det er bare oppvasken som hoper seg opp som ødelegger idyllen..


I dag har jeg vært på rundtur i Penryn og Falmouth. Penryn er tettstedet der mitt campus - Tremough- befinner seg. Jeg tror det uttales penn-rynn, altså med trykk på e og y, eller begge n-ene (veit ikke helt hvordan det blir.. ><)
Det var veldig fint der, og jeg tror jeg kommer til å flytte dit for neste år, da det er nært campus.
Som dere sikkert har fått med dere er det svært varmt om dagen, og vi har hatt noen riktig fine seinsommerdager her med over 20 grader. Lovely! Jeg håper været holder seg til Hege kommer på besøk^^

 

Veien ned til Penryn fra campus.

Forsøk på å fange lyset og fargene på stien ned til Penryn. Nytt kamera -mange muligheter.

 

Et skikkelig fint hus i Penryn.

 

Utsikten fra Penryn memorial park. En veldig liten park forresten. Egentlig er det bare en minnestein i midten og benker rundt. Bestemte meg for å ta bussen inn til Falmouth herfra, hvis ikke hadde jeg vel gått hele veien..

 

På vei til stranda. Jeg visste ikke helt hvor jeg gikk hen, så bare prøvde meg fram. Det var skikkelig syden-stemning etterhvert som jeg kom nærmere.

Castle beach. Det mørke er forresten stein/fjell og ikke tang, som jeg først trodde.

Makromodusen fungerer bra på kameraet mitt. Den har litt problemer med fokusen, men den kan når den vil.

 

Flott utsikt til Pendennis castle.

 

Fant dette street art oppslaget på vei ned til stranda. Jeg er litt enig.

Gyllyngvase beach- bedre kjent som Gylly beach, var overfylt med soltørste og varme engelskmenn, og surfere!

Hopp og dans og sånt

Denne sangen tar meg tilbake til en fin sommerdag i 2010. En fredag. Vi hadde møtt opp relativt tidlig, vi stilte oss opp på andre rekke, litt over midten av scenen. Ei lav jente som sto foran meg klamra seg fast til gjerdet - ikke snakk om at hun skulle gå!

Vampire Weekend kom på, jeg kjente presset fra folk bakfra, og det eneste jeg egentlig så av konserten var et hode som hoppet opp og ned, med lange, mørke hårlokker som slo meg i ansiktet.

Helt i takt med musikken.

Jonas. min versjon av Kontra, uoffisielt sett.

institutt for virkelighetstilkjempelse

Akkurat nå- i dette sekund, sitter jeg på et hotellrom på Gardermoen. Jeg drikker te fra et glass, fordi det ikke var noen kopp i hylla. Det eneste jeg fant var en ring på servietten der koppen skulle stått.

Noe jeg syns er litt merkelig, er at jeg ikke er ordentlig nervøs. Ikke enda. Den kom ikke da jeg våknet i dag (etter en veldig god natts søvn tilogmed), den kom ikke da jeg pakket ned de siste småtinga i bagen. Den kom heller ikke da mamma mente at kofferten min var altfor tung- minst 30kg! Og pussig nok ikke da jeg satte meg på toget, vinket farvel til pappa som, med en mulig tåre i øyekroken, sto på perongen helt til toget rundet svingen. Jeg fikk likevel en litt varm følelse i magen. Litt som ettervirkningene av en dram.

Jeg fikk hjelp av en hyggelig militær-gutt med bagasjen min ut av toget på Gardermoen, og jeg fikk hjelp av en stress-dress-business-mann med å holde heisdøra oppe da kofferten min bestemte seg for å sette seg fast i heissprekken på gulvet. 

Jeg sitter i sengen og venter på telefon fra Magnhild. Jeg drikker te av et glass, og kommer på at jeg har en kopp i kofferten min. Boardwalk Empire står på i bakgrunnen, men jeg følger egentlig ikke med fordi en stor chilli på veggen distraherer meg.

Jeg tror det blir lite søvn i natt, kanskje ikke noe i det hele tatt.  Jeg tenkte å være oppe til frokost kl 05 siden flyet går 07.50. uffameg, hva har jeg begitt meg ut på?   

30082011

I dag satt jeg på jobb og tenkte at når jeg var ferdig med skiftet mitt skulle jeg kjøpe is og nonstop, dra hjem og se film og bli i litt bedre humør. Men da jeg kom hjem og satte på filmen, oppdaga jeg at det allerede var for seint, og at livet går videre. So much for ice cream!

Fur Elise

Min "musikalske kode" er løst. Og med det mener jeg hva slags type musikk jeg hører på til forskjellige anledninger. Jeg har endelig funnet det ut. Jeg lytter mest til selve musikken og ikke teksten, så om teksten ikke passer til humøret, så driter jeg i det, så lenge stemninga passer. Her er noe som passer for i dag og i går kveld:


Blindsided



Team


Perth


Hinnom TX

Artist: Bon Iver


Et ønske for meg selv-
hopp i det. Bare én gang..

Youth knows no pain..

Selv om du prøver å overbevise meg om at det er sant, så stemmer det ikke Lykke Li. Jeg tror ikke på deg..

(Fotograf: Neil Krug)

café, cults and... cocks?

I dag var vi en liten gjeng som samla oss på Café Passagen. Dvs. vi som fortsatt befinner oss i Larvik, vi var 5..
Therese reiser på folkehøyskole på fredagen, heldiggrisen! Hennes år kommer til å bli et av de beste hun opplever, på godt og vondt. jeg merker jeg er litt misunnerlig, noe mamma skjønte da jeg fortalte henne at Therese snart reiser. Gleder meg til å reise tilbake til Bergen neste helg!

Vi snakka ganske mye om vårt fremtidige universitetsliv i England over en kopp kaffe (te for min del, som Sondre ikke mente var te, tullebukken), og jeg følte meg ørlite uforberedt, nok en gang. Jeg veit ikke hvorfor, men blir alltid det når jeg prater med Natalie om det. kan ha noe med at vi skal leve to ganske forskjellige uni-liv, sånn jeg har skjønt det. Men nå bare gleder jeg meg igjen, og føler meg litt lykkelig faktisk! bare fordi jeg fant denne morsomme videoen fra Cornwall:




Og så kom jeg på at jeg har ganske lyst til å ta permanent! ikke sånne små krøller, men sånne litt store. Prøvde å lage krøller på meg selv i dag. tvinne håret, sette inn pins/lus/hårnåler, og sove med dem over natta, men det funka ikke mer enn halvveis fordi jeg hadde tørt hår da jeg tvinna det. Nok et men: vått hår funker også dårlig, for det rekker ikke tørke over natta. akk, DILEMMAS!
På den annen side er det ganske greit å ikke ha det også, for uansett har jeg litt bølger i håret, og  jeg er ganske fornøyd med det, egentlig^^

tre ting jeg liker:
- rød leppestift. uansett dag; jeg føler meg glad. regner det? ta på deg leppestift!

- holga 135. SÅ mye stæsj jeg har fått med i pakka! hvor er motivene mine?

- CULTS! Leste om dem i et musikkblad som heter Filter, sjekka dem ut og VOILÀ! je suis amoureuse <3


Denne sangen får meg til å ville ta på en søt kjole m litt vidt skjørt, og danse noe twist-aktig. Gjerne helt alene på dansegulvet.




- Og så liker jeg persilleblad i salat, men det kan jeg egentlig ikke ha med på lista, siden jeg bare skulle ha tre jeg-liker- ting. shit au ^^

my brother where do you intend to go tonight?

"Listening to this is like throwing the curtains open on a sunny morning, feeling the warmth on your face and that life aint so bad after all." - youtube-kommentar

For noen dager siden reiste jeg og broren min inn til Oslo og Øyafestivalen. Det var helt fabelaktig. Masse god musikk, masse nyoppdaget musikk (som etter min mening er noe av det gøyeste med festival). Min grunn til å være i Middelalderparken, og mitt favorittband i sommer - Fleet Foxes -  var både vakkert og magisk! Øyeblikket ble enda mer magisk da en fugleflokk fløy over scenen i formasjon under siste del av favorittsangen min. Kunne det blitt bedre?

Ellers er det akkurat nå helvetes mye regn! Får nesten lyst til å gå ut og strekke armene opp i været, i V for Vendetta-stil, og hyle.  Var også i bursdag i går kveld. det var veldig koselig, jeg blei skikkelig dårlig. takk for dét! I går var også siste gang på minst 6mnd jeg fikk se Nanna.. *snufs* Må sette på Fleet foxes på full guffe for å få opp humøret igjen

bare for å legge ut noen bilder-post

Nå har jeg endelig fått framkalt de siste to filmrullene mine, og scanna de inn på dataen! Ikke at alle blei så bra bilder, men det er minner fra sommeren likevel. Bildene i denne posten er fra slutten av juni, da jeg, Nanna og Magnhild hadde bursdagsfest, og fra åpninga av Porsgrunn internasjonale teaterfestival. 

   

En dag jeg var i sandefjord sammen med ei fra folkehøyskolen og Malin+Andreas, så vi denne dama i tårnet, og det var egentlig ganske skummelt. Så skummelt at jeg måtte ta bilde av det. Når jeg ser på bildet nå, tenker jeg at hun må være ganske ensom der hun sitter, stakkars. Kanskje hun er litt som The lady of Shalott, en som er forbannet til å ikke delta i den virkelige verden.

She knows not what the curse might be,

and so she weaveth steadily,

and little other care hath she,

The Lady of Shalott.

(..)

"who is this? and what is here?"

And in the lighted palace near
Died the sound of palace cheer,
And they crossed themselves for fear,
All the knights at Camelot;

But Lancelot mused a little space,
He said "she has a lovely face;
God in his mercy lend her grace,
The Lady of Shalott"

På Urban Outfitters selger de holga 35mm kamera kit til £185. sjøl om det er ganske mye for et plastikkamera (betalte rundt 300kr for holga N120- mellomformat) er det en ganske stor pakke likevel. 3 ekstra linser, flash, splitzer, fargefilter. Jeg prøver å retferdiggjøre lysten til å bestille pakka ved å si til meg selv at jeg får mye for pengene.. jeg tror det virker! har også funnet en side der de selger filmer til en litt billigere penge enn på UrbanOutfitters, så skal slå til der.

 O lønningsdag, where art thou?

Fredag 22.juli

Et par dager har gått siden terroren i Oslo og på Utøya. Situasjonen ble mer og mer absurd etterhvert som informasjonen strømmet på. Fredag kveld var det en mann som sa at han hadde talt opp 35 døde ungdommer på stranda. Jeg trakk pusten i sjokk, for det kunne ikke være sant. Ikke så mange! Desverre våknet jeg opp til noe verre enn det jeg forlot natt til lørdag. Over natten hadde de funnet 85 drepte på Utøya, og i tillegg publiserte alle aviser fullt navn og bilde på den pågripede. Jeg fikk, og har fortsatt, en forferdelig avsmak for dette. Gjerningsmannen får akkurat den oppmerksomheten han vil ha, men ikke fortjener. Og har ikke familie og hans bekjente rett på å bli skjermet for dette?

Jeg satt og så på hele gudstjenesten på tv i dag. Dette er noe jeg aldri gjør. Jens Stoltenberg nevnte to navn. Det var sterkt å høre konkrete navn på de avdøde. I morgen kommer til å bli en absolutt blåmandag.

Regn har aldri kommet mer passende enn disse dagene

La belle journée

- Fri-helg
- Fleet Foxes "live" fra Blogotheque.net
- Huset for meg selv

Livet er herlig, kan det bli bedre?

Min fremtidige kjæreste ser forresten sånn ut:

les amours imaginaires

Jeg syndet litt og lastet ned denne kanadiske filmen fra piratebay, fordi jeg ikke fant den via lovlige medier.

Filmen handler om vennene Marie og Francis som treffer Nicolas, en fyr som ser ut som en gresk gud av en hipster med halvlange krøller. Marie og Francis oppdager ganske fort at de begge er interessert i Nicolas, og konkurrerer om oppmerksomheten hans. Dette er ganske morsomt og litt trist og se, for de er voksne mennesker, som prøver å oppføre seg som voksne mennesker, men egentlig er de bare barnslige. Jeg endte med å tenke at Marie og Francis egentlig er skapt for hverandre istedenfor at Nicolas er  som skapt for dem, noe de tror så klart. Marie sier faktisk at hun har møtt sin sjelevenn i en alder av 25, mens andre mennesker bruker hele livet på å lete etter den. Men filmen handler ikke egentlig om kjærlighet, kun den overflatiske, den innbilte kjærligheten..

Jeg likte filmen godt, men det visuelle falt mest i smak. Måten kameraet var brukt, lys og ikke minst lyd! Det er en scene nesten helt mot slutten der de Marie og Francis går sammen i regnet. Det eneste du hører er regnet mot paraplyen til Marie og bilene som kjører forbi dem. Vakkert. Filmen er skrevet og regissert av han han som spiller Francis, Xavier Dolan.

Okei, dette var ikke mye til anmeldelse, men jeg anbefaler de som liker fremmedspråklig film å se denne!