You can go back to the galaxy to explore another space

Nå føler jeg det er endelig. Helt sikkert. Ingen vei tilbake. Det til tross for at jeg allerede har signert en leiekontrakt på leilighet i Bergen, er det først nå det er ENDELIG.

Jeg har vært i kontakt med to av foreleserne mine i dag- hun ene er Head of Level 1, og desverre litt skummel å tenke på men desto mer hyggelig og forståelsesfull når jeg faktisk prater med henne. Litt merkelig at jeg fortsatt blir nervøs av tanken på å måtte snakke med henne om dette. Det er derfor jeg var innom Mark først. Mark er min favorittforeleser. Mitt første inntrykk var at han kom jeg til å slite med å forstå. Veldig formell, veldig snakkesalig med ord som ikke gir mening. Så plutselig smeller det en glose som man absolutt ikke skulle tro ville komme fra den kanten. "It's basically about who's fucking who" var hans enkle forklaring om Hollywood's og sladrebladenes dyrking av It-girls ano 20-tallet. Han tilbudte seg å skrive en anbefaling for meg om jeg trengte det. Jeg sa at det var veldig hyggelig av han, men at jeg antagelig ikke trengte det. Systemet i Norge er jo ikke som her.  Hvis det er én ting jeg kanskje kommer til å savne, må det være han.

Jeg blei uansett videresendt til Sarah, hun jeg egentlig burde ha snakket med for lenge siden. Det gikk overraskende greit - Mark hadde forklart henne om hjemlengselen min. Hun sendte meg et skjema jeg må fylle ut som de skal ta vare på fram til året er ferdig. Hvis jeg skulle finne på å ombestemme meg iløpet av den siste måneden her så ville det derfor være en mulighet for det. Jeg kjente jeg fikk litt dårlig samvittighet faktisk. Men jeg må vekk, for min mentale og fysiske helses skyld.


Det ville vært så mye enklere om jeg ikke kjente dem så "godt" som jeg gjør, om det bare var en kald maskin på den andre siden av bordet.

- Akkurat nå, nå som det har sunket litt inn er det faktisk litt deilig. Enda en stein er fjernet, det gjenstår bare å fullføre og gjøre ferdig alle oppgaver jeg skal levere. Masse papir og skjema å fylle ut, flytte.

Flytte hjem.

pretentious french art cinema

Det er en stund siden sist jeg var innom her, har ikke vært så mye å dele. Jeg har likevel omsider skaffet meg twitter, @marennordheim. Nå kan jeg spamme så mye jeg vil om useriøse og seriøse ting!

På universitetet er vi snart ferdig med journalistikk-modulen jeg startet på etter påske. Det har vært overraskende interessant, men jeg gleder meg til å bli ferdig. Det er ikke alltid like lett å finne bra fraser på engelsk selv om min andre filmanmeldelse blei en suksess. Feature anmeldelsen om The hunger games gikk ikke like bra...
Jeg kan likevel se for meg at jeg jobber som skribent i en eller annen filmsammenheng! Det er jo veldig gøy når man får det til, og en grei jobb å ha når man sparer til Produksjonen

At jeg er halvferdig med journalistikk betyr også at det bare er 3 uker til året er ferdig! Jeg har enda ikke sagt til noen av foreleserne mine at jeg skal slutte - jeg føler ikke at jeg kan gjøre det i en mail, og forelesern jeg vil ha tutorial med er bare satt opp når jeg har seminar. Great.

Jeg ser for meg mailen jeg planlegger å sende ang essayet mitt (som jeg forresten ikke har begynt på. Det er en sånn oppgave jeg helst vil glemme sånn at den tilslutt opphører å eksistere). Emailen ender sånn: "Oh, by the way, I won't be here next year. Hope you understand."