"It is terrible to see,
this movement of shadows,
nothing but shadows,
the spectres,
these phantoms;"
- Maksin Gorky, 1896
Dagene flyr forbi som utsikten fra et togvindu: uskarpe streker, grønne, brune, oransje.
Hva gjør jeg? Jeg gjør ingenting. Hjernen kobler seg ut. jeg forstår ikke det som blir sagt til meg og ber dem om å gjenta. Jeg er stille, fraværende.
Jeg er frustrert. På meg selv, på omgivelsene. På de menneskene jeg har rundt meg, fordi de ikke forstår meg, eller kanskje mest fordi jeg ikke forstår dem, og ikke lar dem få lov til å forstå meg.
Jeg skriver mer dagbok nå enn jeg noen gang har gjort før. Seinest i dag lå jeg på senga etter jeg kom hjem fra seminar kl 14 og lirte av meg 2-3 sider mens jeg hørte på p3s radiodokumentar om ei 24 år ung jente som hadde blitt antatt på første forsøk, men som ikke kjente den store gleden ved å holde utgaven av sin egen bok i hendene. Hun hadde vært deprimert siden hun var 10 år. Jeg sendte linken til mamma, og hun reagerte ved å ringe meg over skype tidligere i kveld for å få vite grunnen til denne oppførselen. Jeg sa at det ikke var noen spesiell grunn annet enn at den var interessant å høre på. Det er forresten sant også, sjøl om jeg kjente meg mye igjen i forfatterens oppførsel. Ønsket om å ligge i senga hele dagen og aldri stå opp, ikke ville gå ut av huset og treffe folk, å sitte hjernedød foran pc- skjermen og ikke gjøre noe fornuftig. Det er sånn dagene mine forsvinner.
I flere dager nå har jeg tenkt på hva jeg skal pakke med meg hjem til påske. Jeg har sitti på senga mi og stirret på dvd samlingen, bøkene mine. Laget et mentalt utvalg. Jeg har lenge sett for meg hvordan jeg skulle ha pakket kofferten. Jeg skulle dra den kjapt fram fra under senga mi, slengt sko og halve innholdet i hylla mi oppi. Dratt ut tilfeldige klær fra skuffene og fra klesskapet. Deretter skulle jeg snike meg kjapt ut av rommet mitt for så å forsvinne fort herfra.
Jeg gjorde det også - pakket kofferten altså. La oppi vinterstøvlene, en god stabel dvd'er og en del klær jeg har brukt lite og antagelig ikke trenger her mer. Det er plass til en god del mer, men det er fortsatt 3 uker til 16 mars.
(foto: Brooke Shaden)
