bart og skjegg

På fredag var jeg på pub- konsert med Rebecca på Jacob's Ladder - puben du må gå opp "the stairs of Cirith Ungol" for å komme til. Det lokale og veldig populære bandet Tiger Years spilte fin folk-ish musikk (tumblern dems). Rebecca og jeg hadde jo håpa på litt flere kjentfolk der enn bare oss, men vi kosa oss med å se på alle de skjeggete folka i baren. Vi er veldig enige i at bart og skjegg må til nemlig. Movember skulle vært en helårs-greie! (altså ikke at barten skal gro til uendelige lengder, men at den er der).

Åsne og jeg fortsatte den samtalen dagen etter, og hu foreslo at jeg skulle skaffe meg en trønder isteden. Jeg begynte å google litt da, og fant igrunn ut at det er veldig lite som kan slå denne mannen her, Robin Pecknold:

Det var liksom en bonus at det i tillegg var posta 3 sanger fra soloprosjektet hans White Antilope!

I'm loosing myself (ft. Ed Droste)

Derwentwater stones

Where is my wild rose

Og apropos skjeggete folk med gitar i handa: Bon Iver skal spille på Roskilde neste sommer. Det var da maken til uflaks jeg skulle ha angående preferanser..