Neste uke sender de Oslo 31. august på kino her. Jeg gleder meg til å vise den fram til de to jeg er litt sammen med. Jeg er spent på hvordan mottagelsen blir - om de vil syns den er vakker, sår og gjenkjennende. Eller om de vil sitte igjen som spørsmålstegn...
Jeg så traileren på nytt nå nettopp og kom over denne parodien. Den har noe i seg den også.
Jeg har bestemt meg for å søke meg hjem for neste høst. Bare i tilfelle. Jeg sier ikke at jeg bestemt skal reise, men jeg ser ikke for meg at ting blir særlig forandret. Det er et vanskelig miljø å komme inn i for meg her, og jeg kan vel med sikkerhet si at Ensomheten har vært en trofast følgesvenn nesten helt fra starten.
Kanskje jeg dro for tidlig, hvem vet..Jeg angrer uansett ikke.
(foto: meg)
haha, parodien var morsom. har ikke sett den enda, men skal kjøpe den på dvd seinere :)
SvarSlettog vet hvordan du har det med Ensomheten. Det går nok bra til slutt :)
Jeg så den i september, som en av de siste tinga jeg gjorde før jeg reiste. Den var så ubeskrivelig vakker at jeg kan nesten ikke sette ord på den - den er litt abstrakt og veldig fransk bølgefilm. Men cinematografien er så flott, sammen med klippen! Jacob Ihre er flink. Han har klart å lage en følelse av minner som man tenker på med melankoli - det er den klassiske sorg er vakkert - opplegget :)
SvarSlettJeg håper ting ordner seg, det er fortsatt flere mnd igjen som kan forandre ting. Jeg prøver å forberede de jeg hadde planer om å bo med neste år med at jeg er veldig fristet til å reise, men det er vanskelig å forklare hvorfor jeg vil reise fordi jeg ikke kjenner de godt nok til å kunne renne av meg med alt som har gnagd meg ned. Det er derfor vanskelig for dem også å skjønne hvorfor jeg plutselig vil forsvinne tilbake. Men i bunn og grunn må jeg gjøre det som er best for MEG. de må bare skjønne det. Jeg er veldig takknemlig for støtten jeg får fra dere om dette :)