Tidligere denne uka gleda jeg meg veldig til fredag 9. kl 16. Nå som det punktet er over for flere timer siden gleder meg meg veldig til å reise nordover til Durham og Edinburgh - komme bort fra Falmouth/Penryn der værgudene er veldig gavmilde med regnet. Det trenger ikke engang å være skyer på himmelen virker det som. Det er så stille her nå som over halvparten av campus har fått juleferie.
Jeg gleder meg til å se gode venner igjen - folk jeg kan snakke med uten problemer. jeg klarer fortsatt ikke holde en samtale uten å hvertfall tenke meg om et par ganger for å finne riktig ord her. Det er så frustrerende. Jeg gleder meg til å le så hjertelig mye at jeg får vondt i magen - det har jeg ikke gjort på lenge. Jeg gleder meg faktisk til å komme hjem til mamma og pappa også - men mest av alt å se søsken og tantebarn.
Jeg gleder meg til å se Nanna igjen, selv om det er lenge til - 3-4 mnd faktisk. Og jeg gleder meg til å dra på ferie med henne, noe vi ikke har gjort på mange mange år. Jeg gleder meg til Øyafestivalen - Bon Iver, Bjørk, The war on Drugs etc. Jeg skal ha ukespass!
Gleder meg til å begynne igjen etter jul med nytt semester, nye fag og å kunne velge litt retning selv. Gleder meg til å bli mer kjent med folk på linja og kanskje faktisk henge med de på fritida, noe jeg ikke har gjort så mye av fram til nå. Gleder meg til å flytte fra campus og inn i et hus med folk, helst i Penryn nær pubene og nær skolen sånn at jeg kan fortsette å gå og kanskje skaffe meg en sykkel. jeg er ikke så glad i bussene her, de er alltid forsinka.
Gleder meg også til januar - komme tilbake til Bergen og Åsne, fana og hele "familien" der. Det kommer til å være rart å se at det er andre elever der nå.
Men mest av alt gleder jeg meg til å kunne slappe av, få sove om natta uten å bli vekt av studenter på vei hjem fra en sikkert fantastisk fest, men nei, jeg vil ikke høre om den - jeg skal opp kl 7. Jeg bytter det mot et snødekt Norge i desember.

Jeg gleder meg til du kommer hjem! :D
SvarSlett